Hva er energimerking og hvorfor er det viktig?

Energimerking skal dokumentere bygningers energieffektivitet, fremme åpenhet, og oppfordre til energieffektiv oppgradering. Bankene har også blitt mer opptatt av energimerket, da det påvirker utlånsrenten og kravene for grønne lån. Det offentlige stiller også krav til energimerking for bygg som benyttes av offentlige myndigheter.

Formål med energimerkingen, og betydningen av denne

Energimerkingens hensikt: Fra dokumentasjon til oppgradering

Som EØS-medlem er Norge forpliktet til EUs bygningsdirektiv, og har ambisiøse mål om å forbedre energieffektiviteten og redusere klimagassutslipp i bygningssektoren. Den oppdaterte Energimerkeforskriften, som trådte i kraft 1. mars 2024, berører både eiere, leietakere og de som bygger nytt. Mange bygninger mangler fortsatt energiattest, til tross for krav som har vært på plass siden 2010. Kvaliteten på eksisterende attester er ofte utilfredsstillende.

Energimerket som nøkkel til bedre utlånsrente og grønne lån

Energivurdering av varme- og klimaanlegg er obligatorisk for større anlegg, og vurderingen må utføres regelmessig. Forskriften har også åpnet for energimerking av hele boligblokker, noe som kan gjøre det lettere å ta beslutninger om felles energitiltak.

Energimerket er viktig for alle bygninger over 50 kvadratmeter og må legges frem ved salg eller utleie. Til tross for dette, viser erfaring at mange bygninger ikke har gyldige attester, noe som kan påvirke verdsettelse og leiemarkedet negativt. Attesten gir viktig informasjon om bygningens energiforbruk og muligheter for forbedringer, noe som er avgjørende for å oppfylle myndighetskravene.

Hvordan forberede seg på energimerking

Folkene i Energiconsult har levert tusenvis av energimerker og sørget for offisielle energiattester siden starten i 2010. Vi kan trygt kalle oss eksperter på feltet, og er oppdatert på regelverk, verktøy og metoder.

Energimerkeforskriften 2024

Hva er egentlig poenget med energimerkingen?

Fra myndighetenes perspektiv er hensikten å:

  • Forbedre energieffektivitet: Norge og EU har som mål at alt som bygges skal være nær-nullenergibygg om få år. Energimerket gir et mål på energieffektivitet for bygninger, og dokumenterer resultatet.
  • Forbedre åpenhet: Energimerket gir klar informasjon om bygningens energieffektivitet, noe som gjør det enklere for eiere, leietakere og kjøpere å ta informerte valg.
  • Fremme energioppgradering: Ved å klassifisere bygninger, kan energimerket sammen med resten av attesten motivere eiere til å investere i energieffektive oppgraderinger.

I tillegg til disse punktene, vil banker og finansinstitusjoner også være interessert i energimerket:

  • Banker: De ser på utlånsporteføljen sin og ønsker at bygningene som belånes har et godt energimerke. Dette kan påvirke utlånsrenten.
  • Grønne lån: For de som bygger ntt og ønsker gode lånerenter, kreves det at energimerket viser gode resultater. Noen banker stiller krav om en viss energikarakter, f.eks. B eller A.
  • Tilskudd fra det offentlige: Mange tilskuddsordninger krever energimerking, og dette kan påvirke støtteandelen i prosjekter.

Det forventes også at stat og kommune viser vei ved å følge plikten til å energimerke regelmessig. Dette gjelder også for deg som leier ut til det offentlige, og er ment å være en drivkraft for å ta energimerkingen på alvor.

Energiattestens tre deler

Hva inneholder energiattesten?

Energiattesten består av mer enn bare energimerket. Helt overordnet inneholder attesten:

  1. Energimerkedelen: Viser energikarakter (A til G) og oppvarmingskarakter (fra lys grønn til mørk rød). Nytt fra 2024 er at referanseverdier for sammenlignbare bygninger også skal vises i en del tilfeller.
  2. Dokumentasjonsdelen: Viser det viktigste grunnlaget for utregninger. For yrkesbygg skal målt energi de siste tre årene også inkluderes.
  3. Tiltaksdelen: Gir oversikt over kostnadseffektive tiltak for eksisterende bygninger. Fra 2024 skal tiltakene inkludere antatt energibesparelse i kWh/år, samt kostnader og konsekvenser for inneklima.

Boligbygg: Endringer og Muligheter

Nye regler for energimerking av boligbygg

Eneboliger, rekkehus, tomannsboliger og boligblokker er eksempler på boligbygg. Oppdateringene i energimerkeforskriften har medført flere endringer.

Tidligere har det ikke vært mulig å energimerke hele bygninger med flere boenheter; hver boenhet måtte ha sitt eget energimerke. Dette prinsippet har sine begrensninger, da beslutninger om energitiltak ofte fattes av styrene i borettslag eller sameier.

Med endringene kan nå hele boligblokker energimerkes, noe som gjør energiattesten mer relevant for større tiltak.

Muligheter for energimerking av ulike boligbygningstyper:

  • Enebolig: Individuelt
  • Enebolig med utleiedel: Felles eller individuelt
  • Tomannsbolig (horisontal/vertikal): Felles eller individuelt
  • Firemannsbolig: Felles eller individuelt
  • Kjedet enebolig: Felles eller individuelt
  • Rekkehus: Felles eller individuelt
  • Leilighet i boligblokk: Felles eller individuelt

Yrkesbygg; Plikter og Unntak

Energimerking for yrkesbygg: Hva må du vite?

For yrkesbygg over 1000 m² er det ikke lenger en generell plikt til å ha gyldig energiattest til enhver tid. For offentlige bygninger, derimot, er plikten til energiattest utvidet.

Energimerking er fortsatt obligatorisk ved salg, utleie og nyoppføring. Banker kan også kreve energiattest for lån.

Energivurdering av varme- og klimaanlegg

Eier må gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg dersom:

  • Varmeanlegg har installert effekt over 20 kW
  • Klimaanlegg har installert effekt over 12 kW, eller betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m².

Energivurderingen må skje minst hvert 4. år; for anlegg med effekt over 100 kW, hver 2. år.

Kravene har nå blitt mer generelle, slik at alle varmeanlegg over 20 kW må vurderes, inkludert varmepumper og varmevekslere. Vurderingen skal nå også omfatte anleggets dimensjonering i forhold til bygningens behov for varme eller kjøling.

Det er nå krav om å bruke målte verdier så langt det er mulig. Forvaltere av tekniske anlegg bør derfor investere i måleutstyr for å dokumentere energiforbruket.

Energimerkeforskriften 2025

Hvilke endringer kommer?

Nok en oppdatering av forskriften er like rundt hjørnet, og vil trolig tre i kraft i løpet av 2025. Endringene har nylig vært på høring, og innspillene har foreløpig ikke blitt ferdigbehandlet. Det gjenstår derfor å se det endelige forslaget til oppdatering av forskriften.

Denne gangen er det selve energimerket som får en endring, men også hvordan man utfører beregningene. Det viktigste som vi venter oss er:

  • Oppvarmingskarakteren (farge grønn til rød), utgår. Riktignok skal man fortsette å bruke fargene, men denne vil bare henge sammen med energikarakteren (bokstav A til G). A blir da typisk mørk grønn, og G blir typisk mørk rød. Dette passer bedre med hvordan vi som forbrukere er vant til å se energimerker på f.eks. elektriske artikler.
  • Skalaen for Energikarakter (bokstav A til G) endres. Her er det ventet at et nybygg som er godkjent etter minstekravene i TEK17 får energikarakter B eller bedre. Den laveste karakteren, G, skal settes til 15 % av de minst effektive byggene i Norge.
  • Vekting av energikilder ved bruk av såkalte primærenergifaktorer. Dette kommer inn siden oppvarmingskarakteren (farge) skal utgå. Her blir man premiert for å bruke andre energikilder enn bare strøm, f.eks. fjernvarme. Vekting med faktorer betyr at beregnet energibehov (levert) går ned hvis man har annet enn elektrisk oppvarming osv. Primærenergifaktorer er noe som er brukt mer i andre europeiske land, siden Norge har bestemt at alle energikilder settes til 1,0 (altså ingen vekting). Dette var også til debatt nylig da nye definisjoner for nær-nullenergibygg (nZEB) ble pubilsert i Norge. Det gjenstår derfor å se hva som blir enden på visen når det kommer til konkrete tallverdier for de enkelte energikildene. Dette valget har stor betydning for også for energimerket.
  • Beregningsstandard blir oppdatert fra dagens NS 3031:2014 til SN-NSPEK 3031:2021. Dette får først og fremst betydning for de som lager energimerker, men betyr også at beregningsresultatene blir noe annerledes enn tidligere.