Hva er betydningen for byggeiere?
EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som veileder investeringer mot bærekraftige prosjekter. Taksonomien vil fremover spille en stadig større rolle, også for eiere av yrkesbygg og boligbygg. Den legger grunnlaget for fremtidige investeringer og påvirker både økonomiske og miljømessige beslutninger. De økonomiske fordelene ved å investere i bærekraftige løsninger og tilpasse seg nZEB-standarder gjør det attraktivt for eiere å følge taksonomiens krav. Som rådgivere og eksperter innen energieffektivisering og energiytelse er Energiconsult klare til å støtte eiere i denne viktige overgangen mot en mer bærekraftig fremtid.
Her er 7 gode grunner til å sørge for bedre score i taksonomien:
1. Økt verdsettelse
Bærekraftige bygninger kan oppnå høyere markedsverdi. Investorer og kjøpere er villige til å betale mer for eiendommer som er miljøvennlige. Dette gjelder spesielt for bygg minst 10 % bedre enn nær-nullenergibygg (nZEB), som er designet for å ha et svært lavt energibehov. Eiendommer med nZEB-standarder kan derfor bli mer attraktive i markedet.
2. Lavere driftskostnader
Investeringer i energieffektivitet, som for eksempel oppgradering til nZEB-standarder, kan redusere driftskostnadene betydelig. Med lavere energiforbruk følger reduserte regninger, samt potensielle skattefordeler i enkelte land. Energiconsult kan bistå med rådgivning for å oppnå disse standardene.
3. Bedre leieinntekter
Bærekraftige eiendommer tiltrekker seg leietakere som prioriterer miljøvennlighet. nZEB-bygninger, med lavere energikostnader, kan gi høyere leiepriser og lavere ledighet, noe som forbedrer den totale inntekten.
4. Tilgang til grønn finansiering
Bygninger som oppfyller taksonomiens kriterier, og spesielt de som er sertifisert som nZEB, har lettere tilgang til grønn finansiering og gunstigere lånevilkår. Banker og investorer anser slike eiendommer som mindre risikable, noe som gjør dem mer attraktive for finansiering.
5. Redusert risiko
Å tilpasse seg bærekraftige standarder, inkludert overholdelse av nZEB-retningslinjer, kan redusere langsiktige økonomiske risikoer knyttet til klimaforandringer og regulatoriske endringer. Dette kan gi en mer stabil avkastning over tid, et aspekt Energiconsult er eksperter på.
6. Bedre omdømme
Å bli ansett som en bærekraftig aktør kan forbedre selskapets omdømme. Bygninger med nZEB-standarder sender et klart signal om ansvarlighet og fremtidsrettet tenkning, noe som tiltrekker kunder og investorer som prioriterer bærekraft i sine beslutninger.
7. Konkurransefortrinn
Tidlig tilpasning til EUs taksonomi og implementering av nZEB-standarder kan gi en strategisk fordel over konkurrenter som er langsommere til å implementere nødvendige tiltak. Dette kan styrke posisjonen i markedet, noe Energiconsult kan bidra til med sin kompetanse.
Valg av energistandard som et hovedgrep
Vi har nylig fått mer konkrete tekniske krav og rammer for hvor mye energibehovet skal begrenses for å møte kravene i teksonomien. Norske myndigheter har laget en veileder, hvor målet er at byggets primærenergibehov skal ligge minst 10 % under kravet til nær-nullenergibygg (nZEB). Dette høres kanskje tøft ut, men beregningsforsøk viser at det faktisk ikke er særlig mye strengere enn dagens minimumskrav i TEK17.
FutureBuilt, et forbildeprogram eid av en rekke større kommuer i Norge, har allerede i noen år gitt forslag til nær-nullenergibyggstandard, ment som en bransjestandard. I et teknisk perspektiv ligner FutureBuilts krav på nå offisielle krav fra myndighetene, men en vesentlig forskjell ligger i hvordan ulike energikilder vektes.
Sammenligning av primærenergifaktorer i veiledninger om nZEB
I veiledningen fra myndighetene for nesten-nullenergibygg (nZEB) er primærenergifaktorene fastsatt til 1,0 for alle energikilder. Dette betyr at det ikke gjøres forskjell på energikilder i forhold til deres miljøpåvirkning i beregningene. Denne tilnærmingen forenkler energiberegningene, men gir til gjengjeld ingen insentiver til å velge noe annet enn elektrisitet, og heller ingen gode måter for byggeiere å redusere bygningens totale energifotavtrykk gjennom valg av energikilder. Dette norske valget er omdiskutert, både i Norge og i EU, i og med at Norge er det eneste landet som har en slik forenkling. Myndighetenes begrunnelse er at fornybarandelen i norsk elektrisk kraft er veldig høy sammenlignet med andre land, som i klartekst betyr at myndighetene anser elektrisitet som et godt valg.
I kontrast legger FutureBuilt vekt på fleksibilitet og differensiering av primærenergifaktorer. De oppfordrer til bruk av fornybare energikilder og tilbyr retningslinjer for hvordan man kan optimalisere energibruken basert på lokale forhold og tilgjengelige ressurser. FutureBuilt fremhever at en differensiert tilnærming til primærenergifaktorer kan føre til mer bærekraftige løsninger og bedre energiytelse.
Beregningseksempel
La oss se på et enkelt regneeksempel for en kontorbygning med et årlig energibehov for levert energi på 100 kWh/m² per år for de energipostene som skal telles med. Kravet til nær-nullenergibygg er satt til 76 kWh/m2, og 10 % lavere enn dette (EUs taksonomi-ordning) gir et krav på 68,4 kWhm2.
Antatt energifordeling:
- 60 % dekkes av fjernvarme
- 40 % dekkes av elektrisitet
Behov for levert energi:
- Fjernvarme: 100 kWh/m² × 60 % = 60 kWh/m²
- Elektrisitet: 100 kWh/m² × 40 % = 40 kWh/m²
Beregnet primærenergibehov:
- Myndighetenes veileder: 1,0 x 60 kWh/m² + 1,0 x 40 kWh/m² = 100 kWh/m²
- FutureBuilts veileder: 0,43 x 60 kWh/m² + 1,0 x 40 kWh/m² = 65,8 kWh/m²
I dette eksemplet ser man at veiledningene gir ulike resultat. I tillegg ser man også at kravet til energieffektivitet etter EUs taksonomi ikke møtes med myndighetenes primærenergifaktorer.